publicerad: 2015
dissekering
dis·sek·er·ing
substantiv
~en ~ar dissekera
| Singular | |
|---|---|
| en dissekering | obestämd form |
| en dissekerings | obestämd form genitiv |
| dissekeringen | bestämd form |
| dissekeringens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| dissekeringar | obestämd form |
| dissekeringars | obestämd form genitiv |
| dissekeringarna | bestämd form |
| dissekeringarnas | bestämd form genitiv |


