publicerad: 2015
dominans
dom·in·ans
[‑an´s el. ‑aŋ´s]
substantiv
~en • herravälde, övertag, övervikt
| Singular | |
|---|---|
| en dominans | obestämd form |
| en dominans | obestämd form genitiv |
| dominansen | bestämd form |
| dominansens | bestämd form genitiv |


