publicerad: 2015
domslut
dom|slut
substantiv
~et; pl. ~ • ⟨jur.⟩ dom; till 1dom
| Singular | |
|---|---|
| ett domslut | obestämd form |
| ett domsluts | obestämd form genitiv |
| domslutet | bestämd form |
| domslutets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| domslut | obestämd form |
| domsluts | obestämd form genitiv |
| domsluten | bestämd form |
| domslutens | bestämd form genitiv |


