publicerad: 2015
dualism
du·al·ism
[‑is´m]
substantiv
~en ~er • åskådning som antar en grundläggande tvåfaldighet; motsatsförhållande
| Singular | |
|---|---|
| en dualism | obestämd form |
| en dualisms | obestämd form genitiv |
| dualismen | bestämd form |
| dualismens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| dualismer | obestämd form |
| dualismers | obestämd form genitiv |
| dualismerna | bestämd form |
| dualismernas | bestämd form genitiv |


