publicerad: 2015
dubbelspelare
dubbel|spel·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. ‑spelarna • till 2dubbel spela
| Singular | |
|---|---|
| en dubbelspelare | obestämd form |
| en dubbelspelares | obestämd form genitiv |
| dubbelspelaren | bestämd form |
| dubbelspelarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| dubbelspelare | obestämd form |
| dubbelspelares | obestämd form genitiv |
| dubbelspelarna | bestämd form |
| dubbelspelarnas | bestämd form genitiv |


