publicerad: 2015
dusör
dus·ör
[‑ö´r]
substantiv
~en ~er • penninggåva
| Singular | |
|---|---|
| en dusör | obestämd form |
| en dusörs | obestämd form genitiv |
| dusören | bestämd form |
| dusörens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| dusörer | obestämd form |
| dusörers | obestämd form genitiv |
| dusörerna | bestämd form |
| dusörernas | bestämd form genitiv |


