publicerad: 2015
dygdighet
dygd·ig·het
substantiv
~en dygdig
| Singular | |
|---|---|
| en dygdighet | obestämd form |
| en dygdighets | obestämd form genitiv |
| dygdigheten | bestämd form |
| dygdighetens | bestämd form genitiv |


