publicerad: 2015
dykare
dyk·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. dykarna
| Singular | |
|---|---|
| en dykare | obestämd form |
| en dykares | obestämd form genitiv |
| dykaren | bestämd form |
| dykarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| dykare | obestämd form |
| dykares | obestämd form genitiv |
| dykarna | bestämd form |
| dykarnas | bestämd form genitiv |


