publicerad: 2015
eftergranskare
efter|gransk·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. ‑granskarna eftergranska
| Singular | |
|---|---|
| en eftergranskare | obestämd form |
| en eftergranskares | obestämd form genitiv |
| eftergranskaren | bestämd form |
| eftergranskarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| eftergranskare | obestämd form |
| eftergranskares | obestämd form genitiv |
| eftergranskarna | bestämd form |
| eftergranskarnas | bestämd form genitiv |


