publicerad: 2015
eklektiker
eklekt·ik·er
[eklek´t‑]
substantiv
~n; pl. ~ • till eklektisk
| Singular | |
|---|---|
| en eklektiker | obestämd form |
| en eklektikers | obestämd form genitiv |
| eklektikern | bestämd form |
| eklektikerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| eklektiker | obestämd form |
| eklektikers | obestämd form genitiv |
| eklektikerna | bestämd form |
| eklektikernas | bestämd form genitiv |


