publicerad: 2015
ekorre
ek|orre
[ek`‑ el. e`k‑]
substantiv
~n ‑orrar • ett djur
| Singular | |
|---|---|
| en ekorre | obestämd form |
| en ekorres | obestämd form genitiv |
| ekorren | bestämd form |
| ekorrens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| ekorrar | obestämd form |
| ekorrars | obestämd form genitiv |
| ekorrarna | bestämd form |
| ekorrarnas | bestämd form genitiv |


