publicerad: 2015
ekvation
ekv·at·ion
substantiv
~en ~er • matematisk likhet med minst en obekant t.ex. 2x + 1 = 6
| Singular | |
|---|---|
| en ekvation | obestämd form |
| en ekvations | obestämd form genitiv |
| ekvationen | bestämd form |
| ekvationens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| ekvationer | obestämd form |
| ekvationers | obestämd form genitiv |
| ekvationerna | bestämd form |
| ekvationernas | bestämd form genitiv |


