publicerad: 2015
elektronmusiker
elektr·on|mus·ik·er
substantiv
~n; pl. ~ elektronmusik
| Singular | |
|---|---|
| en elektronmusiker | obestämd form |
| en elektronmusikers | obestämd form genitiv |
| elektronmusikern | bestämd form |
| elektronmusikerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| elektronmusiker | obestämd form |
| elektronmusikers | obestämd form genitiv |
| elektronmusikerna | bestämd form |
| elektronmusikernas | bestämd form genitiv |


