publicerad: 2015
elektrotekniker
elektro|tekn·ik·er
substantiv
~n; pl. ~ elektroteknik
| Singular | |
|---|---|
| en elektrotekniker | obestämd form |
| en elektroteknikers | obestämd form genitiv |
| elektroteknikern | bestämd form |
| elektroteknikerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| elektrotekniker | obestämd form |
| elektroteknikers | obestämd form genitiv |
| elektroteknikerna | bestämd form |
| elektroteknikernas | bestämd form genitiv |


