publicerad: 2015
eluttag
el|ut·tag
substantiv
~et; pl. ~ • till uttag 2 el
| Singular | |
|---|---|
| ett eluttag | obestämd form |
| ett eluttags | obestämd form genitiv |
| eluttaget | bestämd form |
| eluttagets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| eluttag | obestämd form |
| eluttags | obestämd form genitiv |
| eluttagen | bestämd form |
| eluttagens | bestämd form genitiv |


