publicerad: 2015
enare
en·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. enarna 3ena
| Singular | |
|---|---|
| en enare | obestämd form |
| en enares | obestämd form genitiv |
| enaren | bestämd form |
| enarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| enare | obestämd form |
| enares | obestämd form genitiv |
| enarna | bestämd form |
| enarnas | bestämd form genitiv |


