publicerad: 2015
engelsman
engels|man
substantiv
~nen; pl. ‑män, best. pl. ‑männen • man från England el. Storbritannien
| Singular | |
|---|---|
| en engelsman | obestämd form |
| en engelsmans | obestämd form genitiv |
| engelsmannen | bestämd form |
| engelsmannens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| engelsmän | obestämd form |
| engelsmäns | obestämd form genitiv |
| engelsmännen | bestämd form |
| engelsmännens | bestämd form genitiv |


