publicerad: 2015
enkelhet
enkel·het
substantiv
~en ~er • till enkel 1,2
| Singular | |
|---|---|
| en enkelhet | obestämd form |
| en enkelhets | obestämd form genitiv |
| enkelheten | bestämd form |
| enkelhetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| enkelheter | obestämd form |
| enkelheters | obestämd form genitiv |
| enkelheterna | bestämd form |
| enkelheternas | bestämd form genitiv |


