publicerad: 2015
enmansutredare
en·mans|ut·red·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. ‑utredarna enmans utredare
| Singular | |
|---|---|
| en enmansutredare | obestämd form |
| en enmansutredares | obestämd form genitiv |
| enmansutredaren | bestämd form |
| enmansutredarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| enmansutredare | obestämd form |
| enmansutredares | obestämd form genitiv |
| enmansutredarna | bestämd form |
| enmansutredarnas | bestämd form genitiv |


