publicerad: 2015
ensidighet
en|sid·ig·het
substantiv
~en ~er • till ensidig 1,2
Singular | |
---|---|
en ensidighet | obestämd form |
en ensidighets | obestämd form genitiv |
ensidigheten | bestämd form |
ensidighetens | bestämd form genitiv |
Plural | |
ensidigheter | obestämd form |
ensidigheters | obestämd form genitiv |
ensidigheterna | bestämd form |
ensidigheternas | bestämd form genitiv |