publicerad: 2015
ensidighet
en|sid·ig·het
substantiv
~en ~er • till ensidig 1,2
| Singular | |
|---|---|
| en ensidighet | obestämd form |
| en ensidighets | obestämd form genitiv |
| ensidigheten | bestämd form |
| ensidighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| ensidigheter | obestämd form |
| ensidigheters | obestämd form genitiv |
| ensidigheterna | bestämd form |
| ensidigheternas | bestämd form genitiv |


