publicerad: 2015
entydighet
en|tyd·ig·het
substantiv
~en ~er entydig
| Singular | |
|---|---|
| en entydighet | obestämd form |
| en entydighets | obestämd form genitiv |
| entydigheten | bestämd form |
| entydighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| entydigheter | obestämd form |
| entydigheters | obestämd form genitiv |
| entydigheterna | bestämd form |
| entydigheternas | bestämd form genitiv |


