publicerad: 2015
ettecken
et|tecken
substantiv
‑tecknet; pl. ~, best. pl. ‑tecknen • tecknet &; till tecken 2
| Singular | |
|---|---|
| ett ettecken | obestämd form |
| ett etteckens | obestämd form genitiv |
| ettecknet | bestämd form |
| ettecknets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| ettecken | obestämd form |
| etteckens | obestämd form genitiv |
| ettecknen | bestämd form |
| ettecknens | bestämd form genitiv |


