publicerad: 2015
eumenid
eu·men·id
[‑i´d]
substantiv
~en ~er • mest i pl.; hämndgudinna i den forngrekiska mytologin
| Singular | |
|---|---|
| en eumenid | obestämd form |
| en eumenids | obestämd form genitiv |
| eumeniden | bestämd form |
| eumenidens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| eumenider | obestämd form |
| eumeniders | obestämd form genitiv |
| eumeniderna | bestämd form |
| eumenidernas | bestämd form genitiv |


