publicerad: 2015
evangelist
ev·angel·ist
[‑is´t]
substantiv
~en ~er • evangelieförfattare t.ex. Matteus, Lukas; förkunnare av evangelium, predikant
| Singular | |
|---|---|
| en evangelist | obestämd form |
| en evangelists | obestämd form genitiv |
| evangelisten | bestämd form |
| evangelistens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| evangelister | obestämd form |
| evangelisters | obestämd form genitiv |
| evangelisterna | bestämd form |
| evangelisternas | bestämd form genitiv |


