publicerad: 2015
evighetsblomma
ev·ig·hets|blomma
substantiv
~n ‑blommor • blomma som behåller form och färg i torkat tillstånd
| Singular | |
|---|---|
| en evighetsblomma | obestämd form |
| en evighetsblommas | obestämd form genitiv |
| evighetsblomman | bestämd form |
| evighetsblommans | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| evighetsblommor | obestämd form |
| evighetsblommors | obestämd form genitiv |
| evighetsblommorna | bestämd form |
| evighetsblommornas | bestämd form genitiv |


