publicerad: 2015
extraopponent
extra|op·pon·ent
substantiv
~en ~er • vid disputation
| Singular | |
|---|---|
| en extraopponent | obestämd form |
| en extraopponents | obestämd form genitiv |
| extraopponenten | bestämd form |
| extraopponentens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| extraopponenter | obestämd form |
| extraopponenters | obestämd form genitiv |
| extraopponenterna | bestämd form |
| extraopponenternas | bestämd form genitiv |


