publicerad: 2015
fakultetsopponent
fak·ult·ets|op·pon·ent
substantiv
~en ~er • huvudopponent vid disputation
| Singular | |
|---|---|
| en fakultetsopponent | obestämd form |
| en fakultetsopponents | obestämd form genitiv |
| fakultetsopponenten | bestämd form |
| fakultetsopponentens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| fakultetsopponenter | obestämd form |
| fakultetsopponenters | obestämd form genitiv |
| fakultetsopponenterna | bestämd form |
| fakultetsopponenternas | bestämd form genitiv |


