publicerad: 2015
farhåga
far|håga
substantiv
~n ‑hågor • mest i pl.; fruktan; betänkligheter
| Singular | |
|---|---|
| en farhåga | obestämd form |
| en farhågas | obestämd form genitiv |
| farhågan | bestämd form |
| farhågans | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| farhågor | obestämd form |
| farhågors | obestämd form genitiv |
| farhågorna | bestämd form |
| farhågornas | bestämd form genitiv |


