publicerad: 2015
farlighet
far·lig·het
substantiv
~en ~er • äv. farlig målchans
| Singular | |
|---|---|
| en farlighet | obestämd form |
| en farlighets | obestämd form genitiv |
| farligheten | bestämd form |
| farlighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| farligheter | obestämd form |
| farligheters | obestämd form genitiv |
| farligheterna | bestämd form |
| farligheternas | bestämd form genitiv |


