publicerad: 2015
fartygsbefäl
far·tygs|be·fäl
substantiv
~et; pl. ~ • till befäl 2 fartyg
| Singular | |
|---|---|
| ett fartygsbefäl | obestämd form |
| ett fartygsbefäls | obestämd form genitiv |
| fartygsbefälet | bestämd form |
| fartygsbefälets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| fartygsbefäl | obestämd form |
| fartygsbefäls | obestämd form genitiv |
| fartygsbefälen | bestämd form |
| fartygsbefälens | bestämd form genitiv |


