publicerad: 2015
fela
1fela
substantiv
~n felor • ⟨åld., skämts.⟩ fiol
| Singular | |
|---|---|
| en fela | obestämd form |
| en felas | obestämd form genitiv |
| felan | bestämd form |
| felans | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| felor | obestämd form |
| felors | obestämd form genitiv |
| felorna | bestämd form |
| felornas | bestämd form genitiv |
2fela
verb
~de ~t 1 ⟨ngt åld.⟩ fattas2 göra fel el. orätt; brista i ngt
| Finita former | |
|---|---|
| felar | presens aktiv |
| felas | presens passiv |
| felade | preteritum aktiv |
| felades | preteritum passiv |
| fela | imperativ aktiv |
| Infinita former | |
| att fela | infinitiv aktiv |
| att felas | infinitiv passiv |
| har/hade felat | supinum aktiv |
| har/hade felats | supinum passiv |
| Presens particip | |
| felande | |


