publicerad: 2015
ferrit
ferr·it
[‑i´t]
substantiv
~en ~er • förening med järnoxid av trevärt järn som huvudkomponent; nästan rent järn
| Singular | |
|---|---|
| en ferrit | obestämd form |
| en ferrits | obestämd form genitiv |
| ferriten | bestämd form |
| ferritens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| ferriter | obestämd form |
| ferriters | obestämd form genitiv |
| ferriterna | bestämd form |
| ferriternas | bestämd form genitiv |


