publicerad: 2015
fickur
fick|ur
substantiv
~et; pl. ~ ficka 2ur
| Singular | |
|---|---|
| ett fickur | obestämd form |
| ett fickurs | obestämd form genitiv |
| fickuret | bestämd form |
| fickurets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| fickur | obestämd form |
| fickurs | obestämd form genitiv |
| fickuren | bestämd form |
| fickurens | bestämd form genitiv |


