publicerad: 2015
finess
fin·ess
[‑es´]
substantiv
~en ~er • finhet, förfining; skickligt grepp; fin nyans
| Singular | |
|---|---|
| en finess | obestämd form |
| en finess | obestämd form genitiv |
| finessen | bestämd form |
| finessens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| finesser | obestämd form |
| finessers | obestämd form genitiv |
| finesserna | bestämd form |
| finessernas | bestämd form genitiv |


