publicerad: 2015
finkel
finkel
[fiŋ´kel]
substantiv
~n • en alkoholhaltig biprodukt vid alkoholjäsning; ofullständigt renat brännvin
| Singular | |
|---|---|
| en finkel | obestämd form |
| en finkels | obestämd form genitiv |
| finkeln | bestämd form |
| finkelns | bestämd form genitiv |


