publicerad: 2015
fissur
fiss·ur
[‑u´r]
substantiv
~en ~er • spricka el. springa i ben
| Singular | |
|---|---|
| en fissur | obestämd form |
| en fissurs | obestämd form genitiv |
| fissuren | bestämd form |
| fissurens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| fissurer | obestämd form |
| fissurers | obestämd form genitiv |
| fissurerna | bestämd form |
| fissurernas | bestämd form genitiv |


