publicerad: 2015
fjantighet
fjant·ig·het
substantiv
~en ~er • ⟨vard.⟩ fjantig
| Singular | |
|---|---|
| en fjantighet | obestämd form |
| en fjantighets | obestämd form genitiv |
| fjantigheten | bestämd form |
| fjantighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| fjantigheter | obestämd form |
| fjantigheters | obestämd form genitiv |
| fjantigheterna | bestämd form |
| fjantigheternas | bestämd form genitiv |


