publicerad: 2015
flarn
flarn
substantiv
~et; pl. ~ 1 barkstycke som flöte2 lätt, bräckligt föremål
| Singular | |
|---|---|
| ett flarn | obestämd form |
| ett flarns | obestämd form genitiv |
| flarnet | bestämd form |
| flarnets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| flarn | obestämd form |
| flarns | obestämd form genitiv |
| flarnen | bestämd form |
| flarnens | bestämd form genitiv |


