publicerad: 2015
fluorid
flu·or·id
[‑i´d]
substantiv
~en ~er • en form av fluor; salt av fluorvätesyra
| Singular | |
|---|---|
| en fluorid | obestämd form |
| en fluorids | obestämd form genitiv |
| fluoriden | bestämd form |
| fluoridens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| fluorider | obestämd form |
| fluoriders | obestämd form genitiv |
| fluoriderna | bestämd form |
| fluoridernas | bestämd form genitiv |


