publicerad: 2015
fluster
fluster
[flus´ter]
substantiv
flustret; pl. ~, best. pl. flustren • utsprång framför ingång till bikupa
| Singular | |
|---|---|
| ett fluster | obestämd form |
| ett flusters | obestämd form genitiv |
| flustret | bestämd form |
| flustrets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| fluster | obestämd form |
| flusters | obestämd form genitiv |
| flustren | bestämd form |
| flustrens | bestämd form genitiv |


