publicerad: 2015
flyktighet
flykt·ig·het
substantiv
~en ~er • till flyktig 1,2
| Singular | |
|---|---|
| en flyktighet | obestämd form |
| en flyktighets | obestämd form genitiv |
| flyktigheten | bestämd form |
| flyktighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| flyktigheter | obestämd form |
| flyktigheters | obestämd form genitiv |
| flyktigheterna | bestämd form |
| flyktigheternas | bestämd form genitiv |


