publicerad: 2015
fläckighet
fläck·ig·het
substantiv
~en • till fläckig 1,2
| Singular | |
|---|---|
| en fläckighet | obestämd form |
| en fläckighets | obestämd form genitiv |
| fläckigheten | bestämd form |
| fläckighetens | bestämd form genitiv |


