publicerad: 2015
foglossning
fog|lossn·ing
substantiv
~en ~ar • spec. vid graviditet; till 1fog
| Singular | |
|---|---|
| en foglossning | obestämd form |
| en foglossnings | obestämd form genitiv |
| foglossningen | bestämd form |
| foglossningens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| foglossningar | obestämd form |
| foglossningars | obestämd form genitiv |
| foglossningarna | bestämd form |
| foglossningarnas | bestämd form genitiv |


