publicerad: 2015
folka
folka
[fål`ka]
verb
~de ~t • tills. med sig:
Finita former | |
---|---|
folkar | presens aktiv |
folkade | preteritum aktiv |
folka | imperativ aktiv |
Infinita former | |
att folka | infinitiv aktiv |
har/hade folkat | supinum aktiv |
Presens particip | |
folkande |
folka sig
• ⟨vard.⟩ om ung person: bli hyfsad, arta sigOrdform(er) folka sig