publicerad: 2015
forensiker
for·ens·ik·er
[‑en´s‑]
substantiv
~n; pl. ~ • kriminaltekniker
| Singular | |
|---|---|
| en forensiker | obestämd form |
| en forensikers | obestämd form genitiv |
| forensikern | bestämd form |
| forensikerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| forensiker | obestämd form |
| forensikers | obestämd form genitiv |
| forensikerna | bestämd form |
| forensikernas | bestämd form genitiv |


