publicerad: 2015
fraktur
frakt·ur
[‑u´r]
substantiv
~en ~er 1 brott på ben2 en äldre tysk tryckstil
| Singular | |
|---|---|
| en fraktur | obestämd form |
| en frakturs | obestämd form genitiv |
| frakturen | bestämd form |
| frakturens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| frakturer | obestämd form |
| frakturers | obestämd form genitiv |
| frakturerna | bestämd form |
| frakturernas | bestämd form genitiv |


