publicerad: 2015
framben
fram|ben
substantiv
~et; pl. ~ • på djur; till ben 2
| Singular | |
|---|---|
| ett framben | obestämd form |
| ett frambens | obestämd form genitiv |
| frambenet | bestämd form |
| frambenets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| framben | obestämd form |
| frambens | obestämd form genitiv |
| frambenen | bestämd form |
| frambenens | bestämd form genitiv |


