publicerad: 2015
frestare
frest·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. frestarna • ofta om djävulen
| Singular | |
|---|---|
| en frestare | obestämd form |
| en frestares | obestämd form genitiv |
| frestaren | bestämd form |
| frestarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| frestare | obestämd form |
| frestares | obestämd form genitiv |
| frestarna | bestämd form |
| frestarnas | bestämd form genitiv |


