publicerad: 2015
frihet
fri·het
substantiv
~en ~er • till fri 1: fri- och rättigheter
| Singular | |
|---|---|
| en frihet | obestämd form |
| en frihets | obestämd form genitiv |
| friheten | bestämd form |
| frihetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| friheter | obestämd form |
| friheters | obestämd form genitiv |
| friheterna | bestämd form |
| friheternas | bestämd form genitiv |


