publicerad: 2015
friåkare
fri|åk·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. ‑åkarna • fristilsåkare
Singular | |
---|---|
en friåkare | obestämd form |
en friåkares | obestämd form genitiv |
friåkaren | bestämd form |
friåkarens | bestämd form genitiv |
Plural | |
friåkare | obestämd form |
friåkares | obestämd form genitiv |
friåkarna | bestämd form |
friåkarnas | bestämd form genitiv |