publicerad: 2015
friåkare
fri|åk·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. ‑åkarna • fristilsåkare
| Singular | |
|---|---|
| en friåkare | obestämd form |
| en friåkares | obestämd form genitiv |
| friåkaren | bestämd form |
| friåkarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| friåkare | obestämd form |
| friåkares | obestämd form genitiv |
| friåkarna | bestämd form |
| friåkarnas | bestämd form genitiv |


